17. juni 2024

År etter år på vent, ingen hjelp til vaksine-ventende

Pasientene får strenge frister, mens Pasientklagenemnda selv sitter med sakene i årevis uten at det får konsekvenser. Det virker som om myndighetene legger ekstra prestisje i ikke å tape vaksinesakene.

Tekst: Georg Mathisen

Portrettbilde av Boehlke.
Therese Lohne Boehlke har klienter som har ventet fire år på å få behandlet klagen sin etter at de har fått narkolepsi.

Det mener pasientskadeekspert Janne Larsen.Hun har arbeidet som advokatfullmektig og advokat i NPE og Pasientklagenemnda i 13 år. Nå er hun advokat i Roander & co. Firmaet har spesialisert seg på å hjelpe pasienter som ikke får erstatning. I snitt har firmaet vunnet over halvparten av sakene som har havnet i retten.

94 prosent avslag

Det er helt andre tall enn myndighetene opererer med. I Somnus nummer 2 kunne du lese hvordan mindre enn hver femte av dem som hadde fått behandlet saken sin om erstatning etter svineinfluensavaksinen, hadde fått medhold i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Ifølge tidsskriftet Sykepleien får 94 prosent avslag av dem som klager til Pasientskadenemnda. Det tallet gjelder alle klagerne uansett hva slags skade eller sykdom de krever erstatning for. Janne Larsen har ikke ført saker for klienter som har fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen.

– Men det virker som om myndighetene er ekstra opptatt av at de ikke skal tape vaksinesakene, sier Larsen. Andre vaksiner har som kjent også ført til at noen har fått varige skader. I de tilfellene har Larsen inntrykk av at NPE og Pasientklagenemnda setter seg på bakbena oftere enn de vanligvis gjør.

Pandemrix-venting

Therese Lohne Boehlke i Advokatfirmaet Ness Lundin hjelper mange av dem som stanger hodet mot veggen etter at de har fått narkolepsi. Over 50 av klientene hennes prøver å få erstatning for skader eller sykdommer etter at de ble vaksinert med Pandemrix. Det meste av tiden hittil har gått med til å vente.

– Noen saker har ligget og ventet i klageorganet i fire år. Ingen har vært i domstolen ennå, forteller Boehlke.

Usikker toårsgrense

Ventingen betyr også at det er noen prinsipper som rett og slett ikke er avklart ennå. – De som NPE erkjenner ansvar for, er fortsatt de som har fått de første symptomene før det har gått to år etter vaksinen. I løpet av to år må man ha fått de første symptomene på narkolepsi – da sier de at det kan være sammenheng. Jeg har flere klienter som har klaget på dette og mener at de har fått narkolepsi også etter to år. Men det er så lang klagebehandlingstid at ingen av de sakene har vært vurdert foreløpig, forteller hun. – Noen saker har ligget og ventet fire år i det klageorganet!

Klager for sent

Mens staten selv bryter alle frister uten at det får andre konsekvenser enn kritikk, så er det mange pasienter som har gått glipp av muligheten til erstatning for narkolepsien sin fordi de ikke har klart fristene.

– Jeg har fått flere henvendelser hvor det er klagefrister eller foreldelsesfrister som ikke er overholdt. Man må si fra innen et år etter at man har fått symptomene, sier Therese Lohne Boehlke. Hun har håp om at et par av sakene som hun arbeider med, kan bli behandlet i Pasientklagenemnda i løpet av det neste halvåret. I mellomtiden er det mange som sliter:

– Det finnes offentlige ordninger som gjør at de får en viss støtte fra Nav, men det er alltid vanskelig å klare seg økonomisk for dem som helt eller delvis faller ut av jobb. De skal klare seg med pensjon, det løper på medisinutgifter og dessverre også utgifter til advokat. Boehlke kjenner ikke til at det er behandlet noen saker om idiopatisk hypersomni i klagenemnda ennå.

– Noen er avslått i NPE, men det er kommet litt nyere forskning som viser at det også er økt statistisk hyppighet av idiopatisk hypersomni etter vaksinen, sier hun.

Fremdeles er det flyttingen fra Oslo til Bergen og behovet for å bytte ut store deler av staben som trekkes frem som hovedgrunnen til at klagene tar så lang tid. Direktør RoseMarie Christiansen i Helseklage, som er sekretariat for Pasientskadenemnda, sier at hun forstår at saksbehandlingstiden er en belastning.

– Å få ned saksbehandlingstiden er vår hovedprioritet for tiden. Vi jobber med balansen mellom effektiv saksbehandling og sikring av kvalitet i saksbehandlingen, sier Christiansen til Sykepleien.

Her er det viktigste rådet

Her er det viktigste rådet. Si fra raskt at du vil klage – argumentene kan du sende senere! Det er det viktigste rådet til deg som vil klage på vedtak om erstatning. – Det holder å sende en kort epost. Det gjør at du avbryter fristen, sier advokat Therese Lohne Boehlke. Så kan argumenter og detaljer komme senere.

– Det er viktig å få gjort noe med det når du mottar vedtaket. Det holder å sende en kort epost for å avbryte fristen. Det er så mye vanskeligere når du kommer etter et år. Da må du vise at det er nye opplysninger i saken og en helt annen rettslig situasjon, forklarer hun. Det offentlige har et informasjonsansvar, men det er ikke der det pleier å svikte.

– Ut over det er det du selv som må ta ansvar i saken din. Hvis du har nok med å overleve i hverdagen, så er ikke det så enkelt å klare. konstaterer Therese Lohne Boehlke.

I praksis er det så godt som ingen av dem som er rammet, som har krav på fri rettshjelp. Men vær oppmerksom på at det finnes muligheter til å snakke med en advokat gratis og få et råd om det er verdt å gå videre med saken. Mange organisasjoner, blant annet fagforeninger, har avtaler for medlemmene som gir rett til en gratis prat.

Advokatvakt

I byer over hele landet finnes det dessuten en advokatvakt. Der stiller frivillige advokater opp gratis for å svare på alle slags spørsmål, på faste tidspunkter. Gjerne i samarbeid med kommunen eller andre som stiller et lokale til disposisjon. Det er ikke gratis å få hjelp videre, men det er gratis å få et første råd. Advokatforeningen, som er delt inn i kretser som i hovedsak følger fylkesgrensene, sitter med oversikt over når og hvor.

(Publisert 07/08/22 Utg. 4 2018 https://online.flippingbook.com/view/545742/16/)