av Nei, det er ikke innbilning hvis du føler at du blir kvalt når du bruker CPAP. Noen føler at de blir kvalt når de bruker CPAP, og det er slett ikke innbilning. – CPAP passer ikke til alle, og nå er sykepleierne våre mye mer lydhøre for dette, sier Harald Hrubos-Strøm.
Han er overlege og forskergruppeleder ved øre-nese-halsavdelingen på Akershus universitetssykehus (Ahus) og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. De siste årene har han forsket på flere prosjekter som ser på alternativer til CPAP for å behandle søvnapné.
Alternativ til CPAP
– Det som jeg synes at er veldig spennende, er den satsingen vi har hatt de siste to årene på sekundærdiagnostikk, sier Hrubos-Strøm. Da snakker han om å undersøke alternativer til den som ikke har nytte av CPAP og som legene heller ikke er sikre på at har nytte av søvnapnéskinne. – Muligheten for sekundærdiagnostikk blir vurdert i en egen overlege-poliklinikk, sier han. Begrepet sekundærdiagnostikk ble innført da det kom oppdaterte anbefalinger for diagnostikk og behandling av obstruktiv søvnapné. De ble publisert i tidsskriftet Søvn i fjor.
Finner problemet
Ahus innførte tilbudet som en del av det nordiske forskningsprosjektet Innosleep. – Der har vi introdusert en undersøkelse som betyr at vi legger pasienter i kortvarig narkose, forteller han. Så blir pasientene endoskopert – det vil si at legen går inn i de øvre luftveiene med kamera. Kameraet filmer slik at det går an å analysere hvordan de øvre luftveiene kollapser når pasienten er lagt i narkose – det vil si kunstig søvn. – Dette er ekstremt interessant. Vi har gjort 82 prosedyrer i løpet av de siste to årene. Vi ser at vi behandler pasienter med CPAP på en helt annen måte med bakgrunn i den kunnskapen, forteller Harald Hrubos-Strøm.
Mot sin hensikt
Det er særlig fordi mange av pasientene har hatt epiglottiskollaps. Epiglottis er det latinske navnet på strupelokket. Når det tetter igjen luftveiene, virker CPAP mot sin hensikt. – Da vil en CPAP bare gjøre det trangere. Strupelokket blåses ned og lukker igjen strupen, forklarer han. Resultatet er at sykepleierne som tilpasser CPAP på Ahus, er blitt mye mer lydhøre for folk som føler at de blir kvalt. Nå har de sett hvordan det foregår. Det er en reell opplevelse, og ikke bare noe som CPAP-brukeren innbiller seg.
Hvor klapper de sammen?
– Dette er en mekanisk årsak til at CPAP ikke passer for alle. En CPAP har som formål å blåse opp de øvre luftveiene i alle retninger. Det vi forsøker å se med undersøkelsen, er hvor de klapper sammen. Hos mange er det tungen som sklir tilbake – da vil en skinne fungere godt. Andre har kollaps i sideplanet – da er sannsynligvis et kirurgisk inngrep mest vellykket, sier Harald Hrubos-Strøm.
For å kunne vite mer om dette har sykehuset etablert Akershus Søvnapnéregister, ASAR. Der har forskerne mulighet til å kvalitetskontrollere og til å samle inn data slik at de senere kan forske på observasjonene. – Det å systematisere slik er en veldig spennende måte å utvikle søvnapnébehandlingen hos oss på. Vi ber om samtykke til å være med i ASAR fra alle som kommer til oss for CPAP og alle som kommer til sekundærpoliklinikken, forteller han.
De som har symptomer
Ahus har et opptaksområde på godt over en halv million innbyggere. Blant dem står det 17.000 CPAP-er ute hos folk. Men hvor mange som faktisk bruker dem, finnes det ikke noen oversikt over. – Den oppdaterte anbefalingen fokuserer på dem som har symptomer og som opplever en nytte av behandlingen – i motsetning til tidligere fokus på antall pustestopp. Forskningen de siste årene har ikke klart å vise at CPAP er bedre enn vanlig oppfølging hos symptomfattige pasienter med etablert hjerte- og karsykdom. Skillet vårt nå er om pasienter har utviklet tilleggssykdommer og symptomer, sier Harald Hrubos-Strøm.
– Mer nyansert syn
Betyr det at CPAP er på vei til å bli umoderne? Søvnforskeren vil ikke si det så sterkt: – Jeg tror nok at vi har fått et mer nyansert syn på CPAP, men den er fremdeles den desidert mest effektive behandlingen vi har. Det er likevel åpenbart at det finnes pasienter som ikke får det til, av mekaniske årsaker. Det sitter ikke bare i hodet, slår han fast.
– Tidligere har vi trodd i litt for stor grad at «hvis du prøver hardt nok, så får du det til», men det er ikke så enkelt. Vi har endret tilnærmingen på poliklinikken vår til å anerkjenne i større grad pasientens opplevelse av ikke å få luft, sier Hrubos-Strøm.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Harald Hrubos-Strøm og kollegene hans har fått et mer nyansert syn på CPAP. (Arkivfoto)
