av
-Rettssikkerheten til pasienter må sikres nå. Søvnforeningen er klar i sine krav
til myndighetene. – Vi oppfordrer Regjeringen og Stortinget til å ta initiativet til
utredning og gjennomføring av tiltak.
Det må bli en reell uavhengighet i sakkyndig-ordningen hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), og på den
måten styrke rettssikkerheten for alle som søker erstatning etter pasientskade.
Søvnforeningen er opptatt av tillit, rettferdighet og respekt for pasientenes rettigheter. –Det haster. Forventningene var store i Søvnforeningen i 2025: En ekspertgruppe leverte en rapport med forslag til flere tiltak. Siden har ingen hørt noe!
Utvalgt fikk et tydelig mandat om å sikre rettssikkerhet og tilliten til pasientskade-ordningen. Rapporten kom i fjor. Likevel, nå flere måneder senere, har vi fortsatt ikke sett en tiltaksplan etter ekspertrapporten. Det sier tidligere styreleder Pål Stensaas
og Søvnforeningens juridiske rådgiver Preben Westh Christensen.
Kraftig kritikk
-Kritikken mot NPE’s bruk av sakkyndige har lenge vært kraftig fra Søvnforeningen. Ekspertgruppen ble oppnevnt for å gå gjennom hvordan NPE knytter til seg avtalesakkyndige – altså de medisinske ekspertene som vurderer erstatningskrav fra
pasienter. Mandatet var klart: Sakkyndigordningen skal være faglig forsvarlig, uavhengig og i tråd med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper. Ifølge utvalget mener de at dagens modell er «tilfredsstillende», selv om det er påpekt
enkelte forbedringspunkter.
Uenighet
Ekspertgruppen har uttalt at «NPEs praksis med faste og langvarige avtaler med
sakkyndige ikke nødvendigvis svekker uavhengigheten, så lenge det finnes rutiner
for habilitetsvurdering.» Dette er et syn Søvnforeningen og flere andre
pasientorganisasjoner på det sterkeste tar avstand fra.
-Vår erfaring tilsier at slike rutiner ofte ikke er tilstrekkelig for å motvirke lojalitetsbånd
eller avhengighetsforhold mellom sakkyndige og oppdragsgiver. Det sier Pål
Stensaas.
Manglende kompetanse
-Søvnpasienter med klare krav etter Pandemrix-vaksinen i 2009 opplever at
sakkyndige ikke har kompetanse på hypersomnier og mange klager over at det ikke
fremstår som om sakkyndige har satt seg grundig nok inn i saken dokumenter og
faktagrunnlag.
Søvnforeningen har gjentatte ganger påpekt at dagens modell gir NPE og
Pasientskadenemnda (PSN) for stor innflytelse over sakkyndiges rolle og
vurderinger. Dette svekker tilliten til ordningen og kan i verste fall gå ut over
pasientenes rettigheter.
Bindinger og forvaltningsrettslige utfordringer
Når sakkyndige har langvarige og økonomisk betingede avtaler med NPE, oppstår
det naturlig nok spørsmål om uavhengighet. Forvaltningsloven stiller klare krav til
habilitet og objektivitet, men i praksis ser vi at systemet åpner for uheldige bindinger.
Det er ikke tilstrekkelig at NPE selv vurderer habilitet – det må være en uavhengig
instans som sikrer at pasientenes rettssikkerhet blir ivaretatt, påpeker både Stensaas
og Westh Christensen.
Behov for endring: Uavhengig instans og styrket rettssikkerhet
Søvnforeningen sier i en uttalelse at det er på høy tid at regjeringen og Stortinget tar
på alvor det grunnleggende behovet for uavhengighet i sakkyndigordningen. En
mulig løsning er å opprette en egen uavhengig instans for oppnevning og
kvalitetssikring av medisinske sakkyndige, slik man har i flere europeiske land. Dette
vil styrke tilliten til ordningen og sikre at pasientenes rettigheter blir ivaretatt på en
måte som er i tråd med både norsk og europeisk rett.
Daværende styreleder Pål Stensaas og juridisk rådgiver i Søvnforeningen kjemper fortsatt en politisk kamp for at sakkyndigordningen i NPE skal være uavhengig og kompetent.
