av Harald Hrubos-Strøm sammenligner søvn med bilkjøring: Hjernen har både gasspedal, brems og gir. På en informasjonskveld i regi av Søvnforeningen delte han gode råd.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Søvntrykket er omtrent som å kjøre med bremsen inne: Jo mer søvntrykk, jo mer brems. Døgnrytmen er som en girkasse som kan justeres etter hvordan bilen går i forskjellig terreng. Og så har du gasspedalen: Du kan alltid aktivere hjernen din en stund.
Vasker bort avfall
Harald Hrubos-Strøm – søvnforsker og overlege – sammenlignet søvn på to bein med kjøring på fire hjul da han kom på informasjonskveld hos Søvnforeningen på Sagene i Oslo. – Søvntrykk, det betyr hvor mye avfall vi hoper opp inne i hjernen vår i løpet av dagen før vi blir så søvnige at vi sovner slik at avfallsproduduktene kan bli vasket bort. Døgnrytmen tikker og går hele døgnet, men den kan justeres en halvtime til en time hver dag hvis vi aktivt går inn og søker å gjøre det, sier han. – Og så har du gasspedalen. Nesten uansett hvor søvnig du er, kan du reise deg opp, hoppe opp og ned og aktivere hjernen din før du får en brems som hemmer deg igjen.
Rynker og slapphet
Hrubos-Strøm forklarer hvordan rundt 25 prosent av søvnen er den dype hvor forskerne tror at hjernevaskingen foregår. Rundt 25 prosent er den lette rem-søvnen, også kalt drømmesøvn. – Det er gjerne 90 minutter mellom rem-søvnfasene. Det betyr at mange pasienter som våkner om natten, vil oppleve at det skjer til samme tid hver natt, sier han. Barn mar mye dyp søvn og mindre rem-mens eldre har mindre dyp søvn og mer rem-søvn. – Dessverre. Du blir mer rynkete på utsiden og slappere på innsiden. Det blir mindre av den dype søvnen og mange, mange oppvåkninger per natt, forklarer søvnforskeren.
Kort lur
Da han begynte å skrive bok – «Sov godt» kom ut i 2017 – var gjengs råd for søvnproblemer at du aldri skulle sove på dagtid. Så kategorisk er det slett ikke nødvendig å være: – Jeg gikk inn i litteraturen for å se hvor lite du kan sove før du får problemer om kvelden. En «power nap» på 10-15 minutter der du ikke går inn i den dype søvnen, er ikke noe problem. Men en time er for mye, sier Hrubos-Strøm. Selv setter han vekkerklokken på ti minutter de gangene han trenger en lur. Om han ikke sovner, så er det nok til at han har kunnet trekke seg tilbake og ta en pause. – Det spiller ikke så stor rolle om du er i sengen eller ikke, sier han.
Fem om morgenen
Søvn henger også sammen med kroppstemperatur. Den er på det laveste klokken fem om morgenen. Det er også da det er farligst å kjøre bil. Og det er da det er farligst å være på sykehus, fordi det er da kroppstemperaturen er lavest hos dem som er på arbeid.
Hrubos-Strøm bruker idretten som eksempel på hva døgnrytmen har å si: – Du må justere døgnrytmen så du har best muskelstyrke på riktig tid. Setter du deg bare på flyet til Los Angeles uten å gjøre noe annet, så presterer du dårligere, sier han og viser til en amerikansk studie. der så forskerne på resultatene i tre lagidretter. Om bortelaget reiste langt nordover eller sørover i samme tidssone, gjorde ikke reisen noen forskjell for hvor stor sjansen var til borteseier. Om bortelaget reiste like langt østover eller vestover, gjennom flere tidssoner, var det derimpt klare forskjeller på hvor store sjanser det hadde til å vinne.
Lys og psykiatri
Barn og demente har en fragmentert døgnrytme – de har flere søvnperioder i løpet av et døgn. – Hvis sykehjemmet bruker lys for å hjelpe med døgnrytmen, fungerer demente mye bedre. Østmarka i Trondheim har bygd en hel psykiatrisk avdeling med balanserte lys. Når de justerer lyset inne på avdelingen, ser de at det får gode effekter på en del av de psykiatriske diagnosene, forteller søvnforskeren.
Han advarer mot å jage ungdommer i seng – også på grunn av døgnrytmen: – Barn i ungdomsskolen, på vei inn i ungdomstiden, er ikke trøtte, peker han på. I ungdomsårene forandrer døgnrytmen seg helt naturlig. – Blir de sendt i seng, får de en veldig negativ opplevelse av det å sove.
Antisnorkejuks
Internett er fullt av tvilsomme dingser som skal hjelpe deg å sove. – En av de tingene som er patentert mest i verden, er antisnorkedingser. Det finnes utallige. Så lenge du hevder at du kurerer snorking, kan du hevde hva du vil, sier Harald Hrubos-Strøm. Han rister på hodet av forskjellene mellom søvnproblemer og søvnsykdommer:
– Hvis du hevder at du kan kurerer søvnsykdom, kan du ikke si noe i det hele tatt, sier han og forteller om fjorårets samarbeid med Søvnforeningen for å gå til Forbrukerrådet med en nakkekrage mot søvnapné. – Det er mange aktører i byen vår og landet vårt som hevder å kunne kurere søvnproblemer. Så lenge de hevder at de kurerer problemer, og ikke sykdommer, har de lov til det, advarer Hrubos-Strøm.
De sørget for informasjonsmøte – fra venstre Pål Stensaas i Søvnforeningen, søvnforsker Harald Hrubos-Strøm, Morten Clausen i Søvnforeningen og tannlege Emily Dahlbo.
Mange påstår at de kan løse søvnproblemer, og det har de lov til å påstå. (Faksimile fra Somnus nummer 1/2025)
