28. mai 2024

Cheyne-Stokes: Farlig søvnsykdom uten behandling

Halvparten av alle som får hjertesvikt, rammes også av Cheyne-Stokes. Nå finnes det ikke trygg og sikker behandling for den farlige søvnsykdommen.

Tekst: Georg Mathisen

En dame som holder hendene over hjertet.
Halvparten av hjertesviktpasientene rammes av Cheyne-Stokes, samtidig den tidligere CheyneStokes-behandlingen viste seg å være farlig nettopp for hjertepasientene.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Det er viktig å skille mellom obstruktiv søvnapné og sentral søvnapné, konstaterer Arild Hetland. Overlegen ved Sykehuset Østfold er nettopp pensjonert, men forsker videre. Ikke minst på CheyneStokes’ respirasjon.

Opp og ned

– Mens obstruktiv søvnapné kan avhjelpes med for eksempel skinne, vektnedgang eller CPAP, er det søvnsenteret det er noe i veien med ved Cheyne-Stokes. Du slutter å puste om natten uavhengig av om du har åpne luftveier eller ei, forklarer Hetland.

Cheyne-Stokes betyr lange perioder med pustestopp, og senere perioder der du nesten hyperventilerer. Det starter rolig og langsomt, så puster du mer og mer, og så avtar det gradvis igjen. – Så har man lurt på hva dette skyldes. Det må være et eller annet med respirasjonssenteret, sier overlegen.

Etter hjertesvikt

Veldig mange utvikler Cheyne Stokes etter hjertesvikt. Halvparten av alle som rammes av hjertesvikt, får det, faktisk. Når hjertet pumper dårlig, kan det være det som gir dårlig gassutveksling og problemer med pustingen.

– For å si det enkelt: Ting er rett og slett i ulage, sier Arild Hetland. De farlige virkningene er de samme som for den som har obstruktiv søvnapné. Mindre oksygen, urolig søvn, raskere hjerteaksjon, mange oppvåkninger, du blir trøtt på dagtid, og alt dette kan føre med seg mange andre bivirkninger.

Stoppet behandling

Problemet er behandlingen. Den har vært der, men er borte igjen. – Rundt årtusenskiftet kom det en ny type maskin, ASV. Det er en slags avansert CPAP. Den hjalp deg både på utpust og innpust og fjernet omtrent hele Cheyne-Stokes-problematikken. Man mente at dette var redningen for disse pasientene, sier Hetland, og forklarer virkningen slik:

– Disse pasientene slutter å puste fordi de føler at de har nok CO₂. Så, når kulldioksidet synker, så puster de veldig. Denne maskinen leste pustemønteret til pasientene og prøvde å jevne ut CO₂-nivået slik at de ikke hyperventilerte. Men for tre år siden var det slutt. – Da kom det en svær studie med pasienter fra hele Europa. Den konkluderte med at hvis du som hjertepasient brukte denne maskinen, så økte dødeligheten. Det var et kjempesjokk for alle – også for oss i Norge, som brukte den med god effekt. Vi syntes dette var rart, men vi turde ikke annet enn å stoppe, forklarer Arild Hetland.

Leter etter svar

I dag er medisinerne uenige og forskningen har ikke funnet nye svar ennå. Noen ser på Cheyne-Stokes som en slags kompensasjon etter en hjertesvikt, mens andre tenker at Cheyne-Stokes i seg selv forverrer hjertesvikten. – Nå leter vi etter en behandling. Vi har forsøkt å gi oksygen, men er redde for å gjøre det over lang tid.

Det samme med CO₂, og ulike medikamenter er forlatt på grunn av bivirkningene. Vi er i en spennende fase nå hvor vi prøver å finne en ny type maskin som vi kan justere etter behovene til hver enkelt pasient, sier Hetland.

– Dårlig livskvalitet

Enkelthistoriene er skremmende, mener han. Et eksempel er pasienten som måtte stoppe bilen tre ganger fordi han holdt på å sovne, bare i løpet av de fire milene fra Sarpsborg til Moss.

– Disse pasientene har det ikke bra. Livskvaliteten deres er dårlig, sier Arild Hetland.

(Publisert 10/08/22 Utg. 1 2018 https://online.flippingbook.com/view/809866/14/)