17. juni 2024

Er narkolepsi og IH egentlig det samme?

Narkolepsi uten katapleksi er ikke lett å skille fra idiopatisk hypersomni. Spiller det egentlig noen rolle? spør Emmanuel Mignot.

Tekst: Georg Mathisen

Mignot er ingen hvem som helst i søvnforskningens verden. I år fikk han Gjennombruddsprisen i livsvitenskap. Breakthrough Prize er verdens største vitenskapspris. Prispengene utgjør tre ganger mer enn en nobelpris. Flere søvnforskere sier også rett ut at den fransk-amerikanske professoren bør få Nobelprisen for å oppdage og bevise at narkolepsi skyldes mangel på hypokretin.

Vanskelig å skille

Nå har han snakket om narkolepsi og idiopatisk hypersomni på hypersomni-konferansen Beyond Sleepy. – Noen ganger er det vanskelig å differensiere idiopatisk hypersomni fra enkelte former for depresjon som krever mye søvn. Depresjon og psykiatriske lidelser kommer også fra hjernen, sier han.

– Narkolepsi uten katapleksi er ikke en pålitelig diagnose. Det er ikke lett å skille den fra idiopatisk hypersomni. Spiller det noen rolle? Kanskje de reagerer på samme behandling? foreslår Mignot. Han snakker om en undergruppe av pasienter som han ikke har funnet forskjellen på. Søvntesten MSLT gir ikke noe svar.

Diagnosemetoder

En av konklusjonene til Stanford-professor Mignot er at det trengs nye metoder for å stille diagnose. Ideelt sett ønsker han å bruke EKG gjennom hele dagen og hele natten og kombinere med genetikk og proteomikk – det vil si studiet av alle proteiner i en celle, et vev eller en organisme.

– Ser vi på mikrosøvn, så ser vi at noen gjør det, men mange gjør det ikke. Jeg tror det er en mer objektiv måte å skille mellom forskjellige former for hypersomnier, sier han. En av overraskelsene han har fått så langt, er at mennesker som sover for mye eller trenger mer søvn enn vanlig, ofte er de samme som lider av schizofreni.

Proteiner

– Vi kan spå døgnrytme med å måle proteiner. Vi måler 5000 proteiner i blodet. Noen av dem øker tidlig om morgenen, andre øker senere. Noen øker rundt lunsj, andre øker midt på natten, forteller Mignot. Ser du på alle disse proteinene og hvor du er, går det an å få noen svar.

Han trekker frem Kleine-Levin syndrom, KLS, som et eksempel på hypersomni. – Det er forsket mye på KLS. Nå må vi gjøre mer på IH. Det som er rart, er hvordan KLS går på og av. Når vi skanner hjerneaktiviteten, ser det ut til at hjernebarken er frakoblet. Det slår ut så sterkt at noen deler av hjernen ikke ser ut til å virke normalt, sier han.

– Hvis vi bare bruker søvn til å stille diagnose, går vi glipp av noe. Hvis vi bruker søvn i kombinasjon med genetikk og proteomikk, så kan vi bli flinkere. Jeg tror folk må ha på seg testutstyr hjemme i 24 eller 48 timer, sier Emmanuel Mignot.

Stanford-professor Emmanuel Mignot oppdaget hva som forårsaker narkolepsi. Nå lanserer han nye tanker om søvndiagnoser. (Foto: Steve Fisch, Stanford Health Care)

Stanford-professor Emmanuel Mignot oppdaget hva som forårsaker narkolepsi. Nå lanserer han nye tanker om søvndiagnoser. (Foto: Steve Fisch, Stanford Health Care)