28. mai 2024

Historien om søvnapné

En totalt ufullstendig gjennomgang av historien kalte Jan Magnus Fredheim sin innledning på ResMeds årlige fagkonferanse. Tidligere tok man drøvelen på folk med snorking og pustestans, og CPAP var egentlig en støvsuger med slangen montert på utblåsing av luft.

Tekst og foto: Marit Aschehoug Ill: Jan Magnus Fredheim

Fredheim som står på scenen.
Jan Magnus Fredheim, seksjonsleder ved ØNH på sykehuset i Vestfold tok for seg historien rundt behandling av søvnapné til stor glede for forsamlingen.
Illustrasjon av en mann som sover.
Gutten Fat Joe er beskrevet i Charles Dickens bok Pickwickklubben fra 1837.

Med mye humor og mange funfacts loset han en lydhør forsamling gjennom søvnapneens historie helt fra Charles Dickens beskrivelse av den lille gutten Fat Joes sovesyke i Pickwickklubben.

Gutten Fat Joe er beskrevet i Charles Dickens bok Pickwickklubben fra 1837. Det var en parodi på tidens alvorlige klubber til fremme av nyttig lærdom. Fat Joe spiser hele tiden og faller i søvn. Eksperter mener at han hadde søvnapné eller narkolepsi.

Man brukte kirurgi mot snorking og søvnapné helt frem til 80-tallet. Snorking var lovlig grunn for skilsmissen helt frem til 70-tallet fortalte Fredheim til munterhet i salen.

Eddik og melk

Den første som beskrev metoden fjerning av mandler for å lette pustingen, var Aulus Cornelius Celsus som levde på Jesu tid. Man brukte eddik og melk for å stanse blødninger og det var sikkert nødvendig. De gamle egyptere (300 år før Kristus) beskrev trachetomi, dvs åpning i halsen. Det påstås at Alexander den store reddet en soldat med sverdet sitt på den måten.

Først i 1546 er det dokumentert en vellykket slik operasjon. På 50-tallet ble snorkeoperasjon vanlig og på 60-tallet tok man drøvelen på folk med snorking og pustestans. Fredheim fortalte at det å fjerne drøvelen har vært vanlig i Marokko og i afrikanske stammer. Det ble utført på spedbarn for å forbedre ammingen og for å hindre hals og lungeinfeksjoner. Det er prøvd mange måter og metoder for å trekke underkjeven frem for å lette pustingen. På 30-tallet brukte man hjelmer og hakebånd. I 1923 lanserte en fransk lege tanken om en skinne for å dra frem underkjeven. Han var den første som viste at det var anatomiske forhold i svelget som forårsaket pustestans.

Bilde av en elektrisk klokke Snore Stopper og et armbånd.
Det er mulig å kjøpe mye rart som ikke hjelper mot søvnapné.

Søvapneskinne

I 1995 kom den første artikkelen som beskrev at søvnapneskinne hadde en plass i behandlingen av søvnapné. Nå finnes det ca 100 forskjellige skinnetyper. I 2001 ble stimulering av nerven som styrer tungemuskelen lansert som en mulig behandlingsmetode. Fredheim beskrev med humor de mindre seriøse behandlingsalternativene man kan få kjøpt på nett. En anti-snorkering til fingeren, et elektrisk armbåndsur som skal stanse snorkingen, snorkedempende spray, en bitteliten CPAP til å stappe i nesen, tennisballen sydd inn i ryggen på en T-skjorte, ørepropper til partner.

CPAP var egentlig en støvsuger med slangen montert på utblåsing av luft. Colin Sullivan fra Australia, ferdig lege i 1970, hadde jobbet med å måle åndedrettet hos hunder. Han ville forsøke å måle det samme hos mennesker med søvnapné. I juni 1980 fikk han fem pasienter som alle skulle opereres og lage hull i halsen for å få puste.

En av dem nektet å la seg operere og gikk med på et eksperiment som skulle vare i to timer. Han skulle sove koblet til en støv-suger koblet på utblåsing. En dykkermaske ble brukt og en silikonslange. Mannen sov hele natten og følte seg uthvilt for første gang på mange år. Dette forsøket ble ikke tatt seriøst, men det ble publisert i The Lancet i 1981. Sullivan samarbeidet etter hvert med en annen lege, Peter Farrel, og dette resulterte i den første komersielle CPAP gjennom selskapet ResCare, senere ResMed. Det er ikke så lenge siden CPAP ble vanlig.

Bilde av en eldre CPAP.
Den første CPAP-en måtte stå i et eget rom

(Publisert 06/08/22 Utg. 1 2019 https://online.flippingbook.com/view/431159/12/)