17. juni 2024

Hva ønsker vi oss av E-helse?

Direktoratet for e-helse har bedt om å få vite hva vi som pasienter har av forventninger til ny nasjonal e-helsestrategi og fremtidens helse og omsorgstjeneste. Direktoratet er i gang med å lage ny nasjonal e-helsestrategi og et av målene med den nye strategien er å synliggjøre og gi innbyggerne større plass enn tidligere.

De spør om hva som er viktig for meg i møte med digitale løsninger i helse- og omsorgsektoren? Hva bør de tenke på for å ivareta meg som innbygger når de nå lager ny nasjonal e-helsestrategi. Hvilke forventinger har jeg til fremtidens helse- og omsorgstjenester?

Tekst: Marit Aschehoug

Dette er mine innspill:

Jeg tenker på den gruppen som er storforbrukere av helsetjenester, men som slett ikke er så digitaliserte at de får noen glede av e-helsetjenester. De sitter tålmodig i telefon hos fastlegen i et bittelite telefonvindu, bare for å få å bestille en time eller fornye resepter. Bare fordi de ikke greier å bestille det i en app på telefonen. Det må direktoratet for E-helse tenke på.

Jeg ønsker meg at alle de som blir flakkende i blikket når vi snakker om digitalisering, E-helse, Koronapass som QR-kode på helsenorge.no og timebestilling hos fastlegen på Pasientsky – at de skal få tilgang! De må få kurs – grundige kurs på forståelig norsk – ikke av en kjapp webmaster. Det burde kommunen/NAV/fylket/Staten – hvem som helst, betale for. Eldresentrene rundt omkring har kurs, jeg har selv undervist på slike kurs, og ser at kursene må begynne på nivå null – i små grupper – uten at noen føler seg dumme. Kursene må først og fremst få dem over terskelen for: jeg kan ikke – vil ikke – de kan ikke tvinge meg terskelen.

Mulighetenes marked

Mestringsfølelse gir glede og selvtillit. Det digitale universet fremstår som skremmende og skummelt. Men det er i virkeligheten mulighetenes marked. Hvis vi kan selge inn at man slipper å stå den endeløse telefonkøen for å bestille time for å fornye resepter, så kan det oppleves som forenkling av hverdagen.

Eldre og kronisk syke mennesker er storforbrukere av alle typer helsetjenester. Vi som driver med frivillig arbeide ser følgende:

  • De fleste har epost, men noen leser den bare sporadisk og aner ikke at viktig mail forsvinner i spam. Kanskje fordi de ikke orker eller har helse til å konsentrere seg eller ikke behersker det godt nok.
  • Praktisk talt alle har telefon med sms, men noen leser meldingene bare en gang imellom. De får også mange sms-er fra butikker og annen reklame de har sagt ja til, så forsvinner de viktige sms-en med beskjed om vaksine, om time hos fastlegen, om informasjon fra kommunen. Da er det liten nytte i å lage en strategi for E-helse når de som virkelig trenger det, ikke bruker det.

Dere skriver:

Innbyggerne i Norge er aktive nettbrukere som er vant til digitale tjenester, både til å innhente informasjon, kommunisere og til å utføre tjenester selv. Befolkningen forventer å kunne ta i bruk ulike typer digitale tjenester for kontakt med helse- og omsorgssektoren. Det gjelder mange, men ikke alle.

Dere skriver:

  • Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
  • Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
  • Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.
    Helt enig.

Så kommer ønskelisten min:

  • Min journal skal inneholde alle mine gamle helseopplysninger. Helst fra jeg ble født, via vaksiner, barnesykdommer og skolehelse opp gjennom et langt liv med diagnoser, operasjoner, behandlinger, medisiner osv.
  • Når fastlegen mistenker en ny diagnose, så kommer gamle relevante opplysninger opp
  • Når fastlegen mistenker en ny diagnose, så kommer det nyeste innen behandling og medisinering opp fra databaser.
  • Når fastlegen mistenker en ny diagnose og henviser til røntgen, MR eller CT, så kommer gamle resultater opp på skjermen.
  • Når fastlegen noterer diffuse symptomer som er vanskelige å diagnostisere, så kommer det opp forslag til diagnoser fra databaser.
  • Jeg vil at alle typer helsepersonell skal ha tilgang til min journal på en enkel måte på sin mobil. Det sikrer at hjemmetjenesten (der forskjellige mennesker dukker opp hver gang) og alle typer behandlere kjenner min helsesituasjon og vet hva jeg bruker av medisiner.
  • Jeg vil ikke at personvernhensyn skal hindre god helsehjelp. Det må kunne finnes løsninger som setter pasienten først, men også tar hensyn til datasikkerhet.

Har du også innspill til direktoratet for e-helse? Det går an å sende inn dine ønsker til Postmottak@ehelse.no

(Publisert 11/06/22 Utg. 2 2021 https://online.flippingbook.com/view/746638246/30/)