29. mai 2024

Redder koronasyke med CPAP

Britiske leger hevder at de har redusert korona-dødstallene fordi de har gitt pasientene billig-CPAP. – CPAP-ene kan redde liv og samtidig kan de hjelpe pasienter som har greid seg gjennom sykdommen til å bli raskere friske, hevder Mark Forrest.

Tekst: Georg Mathisen

Bilde av en mann som sitter i en lenestol med CPAP på.
Ekstra oksygen og bedre masker gjorde CPAP-ene til koronahjelpemiddel. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– Forebygging er bedre enn behandling, konstaterer Mark Forrest overfor Sky News. Forrest er lege på Warrington-sykehuset mellom Manchester og Liverpool. Der har han og kollegene brukt enklere og billigere CPAP-er enn de som søvnapné-pasienter bruker, til pasienter med covid-19 som trenger hjelp med å puste.

Raskere friske

Legene har fikset CPAP-ene litt for å sørge for at pasientene slipper en tøff operasjon. CPAP-ene kan redde liv og samtidig kan de hjelpe pasienter som har greid seg gjennom sykdommen til å bli raskere friske. Det er ikke forskning på dette.

– Ofte ser vi positive reaksjoner i løpet av et kvarter, sier Forrest. Han og kollegene modifiserer forenklede CPAP-er med å utstyre dem med bedre masker og koble dem til oksygenforsyning. Sky News har snakket med tobarnsmor Donna Wall, som har ligget på intensiven med hjelp til å puste.

– Jeg begynte å føle meg bedre med én gang. Jeg vil ikke bli en del av statistikken, jeg vil tilbake til de to barna mine, sier hun. Fjernsynsstasjonen har også snakket med 64-årige Harold Thomson, som kom rett på intensiven da han ikke var i stand til å puste. – Jeg trodde ikke jeg kom til å kunne reise hjem, sier han.

50/50 om du overlever

Warrington-sykehuset klarte å stable på bena 24 ventilatorer da koronaviruset rammet. Disse ventilatorene brukes når covid-pasienten trenger hjelp til å puste. De består av en slange som må opereres inn i strupen på pasienten under narkose, forklarer britiske medier, som snakker om en 50/50-sjanse for å overleve behandlingen.

I hele verden forteller leger om at det er vanskelig å hjelpe pasientene tilbake til god helse etter at de er behandlet med ventilatorer. Storbritannia ble først rammet etter at de norske tallene hadde nådd toppen, men ble rammet langt hardere med mange flere smittede og døde.

– Vi så veldig nøye på hva som hendte i andre land, spesielt i Italia, og lærte av dem, sier Mark Forrest. Han forteller at teamet på Warrington-sykehuset fort fant ut at ventilatorene ikke var noen magisk medisin mot viruset. – Hvis vi kan holde pasientene unna ventilatoren, må det være en god nyhet, for det er så vanskelig å ventilere, sier han.

Bilde av en helsearbeider med visir, vernedrakt og maske på.
Britisk helsevesen har slitt mer enn de fleste med koronaviruset. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Lungebetennelse

I Norge forklarer Erik Martiniussen hvordan behandlingen med ventilator kan være det som faktisk gjør at noen koronasmittede ikke overlever. Martiniussen er journalist i Teknisk Ukeblad til vanlig, men helt i starten på koronaepidemien ga han ut boken «Krigen mot bakteriene». Timingen var tilfeldig – han har arbeidet med boken i fem år. Når viruset rammer, svekker det immunforsvaret slik at det blir lettere for bakterier å angripe.

– Luftveisinfeksjoner av virus svekker immunforsvaret slik at bakterier lettere kan angripe. Det er vanlig også for virus som for årsaker influensa eller forkjølelse. Koronaviruset Covid-19 skiller seg fra den vanlige sesonginfluensaen ved at flere av pasientene utvikler lungebetennelse, sier Martiniussen.

Antibiotika

De pasientene som får kunstig oksygen, får gjerne antibiotika for ikke på dra på seg en bakteriell infeksjon i tillegg. I Kina fant forskerne tidlig ut at over halvparten av pasientene som døde med korona i Wuhan, der det hele startet, hadde pådratt seg en bakteriell infeksjon før de døde. I Norge kan en slik infeksjon behandles med antibiotika.

– Men i Italia, for eksempel, dør nesten 11 000 pasienter av resistente mikrober hver år. I Norge er tilsvarende tall 69, forteller Martiniussen. Han forklarer det med den store mengden antibiotika som brukes i kjøttproduksjonen i Italia – over 100 ganger mer enn i Norge – men også i et land som Storbritannia.

(Publisert 23/06/22 Utg. 2 2020 https://online.flippingbook.com/view/700208/22)