23. mai 2023

Kjemper mot sovetablettene

Nesten hver tiende nordmann går på tabletter som virker på søvnen. Søvnekspert Per Egil Hesla oppfordrer allmennlegene til å bruke aktigrafi. Han forteller om en rekke feildiagnoser på pasienter som kommer og sier –Jeg får ikke sove!».

Tekst og foto: Georg Mathisen

Bilde av Hesla som smiler.
Per Egil Hesla har rundet 75 år, men har tenkt å fortsette med å dele av kunnskapen sin om søvnsykdommer.

– Det er altfor lett å gi sovetabletter. Det har ført til at vi i Norge har 400 000 som bruker tabletter som virker på søvn. Vi har et kjempeproblem i trafikken. Nå har du jo ikke lov til å bruke sovetabletter: Da mister du førerkortet, sier Hesla.

Aktigrafi

Han advarer også mot sovetabletter fordi de virker negativt på søvnkvaliteten og fører til kognitiv nedgang over tid. Hesla ser på det som et stort prosjekt å få allmennlegene til å bruke aktigrafi.

– Allmennlegene må bruke det i stedet for bare å høre på pasienteten som sier «Jeg får ikke sove!». Vi må få dem til å skjønne at insomni er et symptom, mens det å registrere og finne ut hva som er feil, det er en diagnose. De kan ikke fortsette å behandle et symptom nå som vi har instrumenter for å avdekke hva det skyldes.

Feildiagnose

I sin egen praksis har Per Egil Hesla brukt aktigrafi lenge. – Vi ser på dem som vi har registrert gjennom fem år, at det er en viss prosent som har vært helt normale, fordi de har misoppfattet sin egen søvnforstyrrelse. Så var det noen som hadde veldig fragmentert, oppstykket søvn. Det er en sykdom i seg selv og gir mangel på dyp søvn, sier han. Noen har sovet for lenge, noen har sovet for kort.

– Men den store gruppen av dem som kom hit, var misdiagnostisert, men hadde forsinket søvnfasesyndrom. Fem prosent i den kaukasoide befolkningen har genet som gir oss forsinket søvnfasesyndrom, sier Hesla. Han viser til fjorårets nobelprisvinnere i medisin – døgnrytmeforskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young.

Melatonin

– Det er mange flere enn vi har vært klar over. Det som skjer, er at når pasientene kommer til legen og sier at de ikke sovner før fire, får de beskjed om «stakkars, det er skikkelig ille», og så får de tabletter. De skal ikke ha sovetabletter! Det eneste som kan hjelpe dem, er enten å finne en jobb der de kan jobbe når de er våkne eller å prøve å korrigere med melatonin to timer før de legger seg og dagslyslampe om morgenen. Gjør du det, kan du klare å snu det til en sosialt akseptabel rytme, men da må du være forsiktig og ikke være oppe en lørdagsnatt, sier Per Egil Hesla. Samtidig mener han at har problemer med å skjønne søvnforstyrrelser. Det er vanskelig å skjønne at pasientene ikke fungerer når de kommer våkne og oppegående til møter.

Forstår ikke insomni

Nå har Per Egil Hesla rundet 75, men har ingen ambisjoner om å gi seg med å dele søvnkunnskapen sin. Det gjelder å få kollegene til å skjønne at insomni er et symptom, sier han.

– Etter hvert har vi skjønt at hvis du ikke kan holde deg våken, så må du få hjelp. Men det er flere problemer med insomni enn med hypersomni. Insomniutredningen er overlatt fastlegene, og annenlinjen – sykehusene – skal ikke involvere seg. Det nytter ikke å henvise dit. Hva gjør v i når fastlegene ikke har nok kunnskap og det ikke nytter å henvise alle til psykiater, psykolog eller nevrolog? spør han.

Et av svarene er nok en gang aktigrafi. Teknologien gjør det mulig å kartlegge dem som ikke sover normalt. – Vi har i høyeste grad arbeidsoppgaver foran oss, men nå skjer det veldig mye! sier Per Egil Hesla.

Hva er en aktigraf?

En aktigraf er et måleinstrument som måler bevegelse og lysnivået rundt deg. På den måten kan vi si noe om når du sover og hvordan du sover. Du går med den som ei klokke. Du skal gå med aktigrafen i en uke mens du gjør akkurat som du pleier. (NTNU)

(Publisert 08/08/22 Utg. 3 2018 https://online.flippingbook.com/view/1000594/10/)