6. november 2024

Søvnproblemenes kostnader for samfunnet

På hjernerådskonferansen innledet professor Børge Sivertsen paneldebatten med sitt foredrag om søvnproblemenes kostnader for samfunnet.

Tekst og foto: Marit Aschehoug

Mange milliarder i året

Børge Sivertsen som sitter ved et bord med en bukett med blomster.
Børge Sivertsen er psykolog. Han er professor og seniorforsker ved Unihelse og Folkehelseinstituttet. På Hjernehelsekonferansen holdt han innlegg om kostnader for samfunnet ved søvnvanskeligheter

Med utgangspunkt i insomni, kunne han legge frem sammenlignbare tall fra Canada, Australia og USA som omregnet til norske forhold, antyder kostnader på mange, mange milliarder i året knyttet til insomni og søvnvanskeligheter. Konklusjonen fra de tre landenes under søkelser, viser at tapt produktivitet er det store problemet. Det er ikke sykefraværet eller medisinene, eller bruk av helsetjenenester som koster mest. Pasienter med insomni produserer mindre på jobb enn om de hadde sovet godt om natten.

– Vi ser det samme i klinisk praksis, sa Sivertsen, – de er trøtte og uopplagte, klarer ikke å holde fokus en hel arbeids dag og må ha pauser. Den tapte produktiviteten spiser ca ¾ av kostnadene ved insomni.

De australske tallene viser kostnadene for samfunnet ved de tre vanligste søvnsykdommene: søvnapné, insomni og restless legs. Justert for valuta og befolkning o.l. er det snakk om kostnader på mellom 19 og 38 milliarder norske kroner i året. Da representerer tallene 12 % restless legs, 30 % insomni og 58 % søvnapné. De amerikanske tallene ser på kostnader knyttet til redusert produktivitet forårsaket av søvnproblemer.

Omregnet til norske tall, dreier det seg om 9 til 12 milliarder norske kroner pr år. Insomni og særlig innsovningsvanskeligheter, er økende, sa Sivertsen. – Dette er en av våre aller største folkehelseutfordringer.

Søvnvanskeligheter øker

Forekomsten av psykiske lidelser er stort sett stabil, mens søvnvanskeligheter øker. Bare unntaksvis fanges det opp av statistikken. FHI ruller nå ut en stor nasjonal folkehelseundersøkelse som skal gå i mange år fremover, og der vil søvn og søvnvanskeligheter bli en del av undersøkelsen.

Ferske tall viser at kvinner er mer utsatt for søvnvanskeligheter. 15-20 % av norske kvinner sliter så mye med søvn at de tilfredsstiller kriteriene for diagnosen insomni. 10-12 % av menn sliter med det samme. En undersøkelse av studenters helse, viser at en tredjedel av studenter ved universiteter og høyskoler slite med søvnvanskeligheter – særlig innsovningen. Pasientgruppen med psykisk helse har også en høyere risiko for søvnproblemer.

Mangler norske tall

Det er foretatt en undersøkelse om søvn under koronaepidemien og det blir en ny undersøkelse neste år. Ellers er det vanskelig å finne tall om søvnproblemer i norsk helsestatistikk. For noen år siden ble det publisert en artikkel fra St. Olav i Trondheim som viste at av 42.000 pasienter innenfor psykisk helse, var det bare 42 pasienter som hadde en søvndiagnose i journalen sin.

– Det sier litt om at søvnproblemer ikke sees som det primære problemet, men noe som følger med andre diagnoser, sa Børge Sivertsen. Det blir ikke fanget opp og da er det vanskelig å regne på kostnader og konsekvenser. Ofte er søvnproblemene selvrapportert og bare unntaksvis nevnt i pasientjournaler.

Faller ut av arbeidslivet

En annen måte for om mulig å si noe om kostnadene for samfunnet, er å sjekke risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ett av problemene med å finne tall og fakta på dette, er at insomni ikke er en godkjent diagnose i Norge for å få sykmelding. Dermed kan ikke forskerne finne data i sykmeldingsregisteret. Forskerne fant en annen vei inn i tallene og fant at insomni gir mer enn 50 % mer risiko for både korttids og langtids sykefravær og varig uførhet. Det er med andre ord en sterk sammenheng mellom søvnvanskeligheter og frafall fra arbeidslivet.

Kroner og øre

For å finne relevante norske tall, fortalte Sivertsen at forskerne lener seg mot andre tilstander for å finne relevante tall. Psykiske lidelser bruker ca 1/3 av det norske trygdebudsjettet, det vil si 60-70 milliarder kroner i året. Angst og depresjon er to hovedårsaker. Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst er den vanligste årsaken til frafall fra arbeidslivet. Det er gjort undersøkelser som viser at om du har insomni og utvikler depresjon, så er sannsynligheten for å falle ut av arbeidslivet svært stor. Det samme om du har depresjon og utvikler insomni.

(Publisert 02/06/22 Utg. 4 2021 https://online.flippingbook.com/view/790034963/8/)