28. mai 2024

10 trøtte år uten erstatning

Hun var trøtt hele tiden etter at hun vaksinerte seg med pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa. Hun møtte et system som ikke hørte henne og en klagebehandling som tok over fem år. – Saksbehandlerne var ikke interesserte i sykdomshistorikken min, forteller «Ida».

Tekst og foto: Georg Mathisen

Bilde av "Ida" og advokaten som står foran Oslo tinghus.
«Ida» (med ryggen til) fikk medhold i at staten må gi erstatning til dem som fikk idiopatisk hypersomni etter Pandemrix-vaksinen. Advokat Therese Lohne Boehlke hadde håpet at staten skulle slå seg til ro med tingrettens dom.

Tidligere har «Ida» (24) sagt nei til å fortelle historien sin i mediene. Hun er den første som har fått medhold i at hun skal ha erstatning for å ha fått idiopatisk hypersomni etter Pandemrix-vaksinen. Nå forteller hun til Somnus hvordan vaksinen forandret livet hennes.

Hun snakker under forutsetning av at hun får gjøre det anonymt. Det er også en historie om mange års venting. Om det som hun og moren opplevde som uhederlig saksbehandling. Om hvordan Norsk pasientskadeerstatning baserte avgjørelsen sin på vilkårlige setninger fra gamle rapporter og på spekulasjoner fra lærere som ikke kjente henne spesielt godt.

Trøtt til jul

– Da det begynte, gikk jeg i 8. klasse. Jeg var unormalt søvnig da jeg hadde julefri. Vanligvis hvis jeg vet at noe skjer – slik som på julaften – prøver jeg å komme meg opp og være med. Det som skjedde, var helt ulikt meg, forteller hun. Trøttheten fortsatte da hun kom på skolen igjen.

– Jeg kjente veldig på en trang til bare å gå og legge meg. Etter hvert begynte jeg å be om å få gå ut av timen for å hente meg inn igjen. Det ble en god del tilrettelegging ganske kjapt, og også medisiner med fokus på å holde meg våken. Da hun ble henvist til søvnspesialist, var legene kjappe til å mistenke narkolepsi. Hypersomnidiagnosen fikk hun ikke før senere – i 2012–13. – Det var et problem for meg å akseptere at jeg var trøtt. Jeg ville jo gjøre mitt aller beste. Jeg tenkte at det gikk nok hvis jeg prøvde hardt nok, sier «Ida».

Tidoblet fraværet

Ti år etter at det begynte, prioriterer hun å fungere i jobben. Utdannelsen måtte hun gi opp. – Nå som jeg er blitt litt eldre, skulle jeg ønske at jeg hadde stått på litt til slik at jeg kunne fått bestått i alle fag. Men jeg ga opp til slutt. Grunnen var at jeg så at de tidligere prestasjonene mine ikke matchet det jeg fikk som karakter nå, sier hun. «Ida» var skoleflink, nemlig. Hun har med seg karakterutskriftene sine. De viser at det gikk et år fra hun hadde bare femmere og seksere til hun hadde fritak fra flere fag og bare så vidt bestått i andre. Det gikk et år fra ti dager fravær til 104.

– Det er vanskelig for en tenåring å vite hvor grensen går når du sliter med energinivået. Nå har jeg skjønt at jeg må velge det som er sentralt og prioritere jobb. Det går ut over det sosiale, konstaterer hun.

Tilrettelagt

Hun fikk tilrettelegging på skolen. Men hun gikk glipp av for mange timer. Formiddagen gikk med til å sove. Til slutt fikk hun tilgang til et rom på skolen der hun kunne sove.

– På den tiden slet jeg med å akseptere at jeg var syk. Jeg ville ikke skille meg voldsomt ut, så de dype utmattelsene hadde jeg heller hjemme, sier hun. Jobb ved siden av skolen gikk ikke: – Det er ganske naivt å tro at du skal klare både skole og jobb når du ikke strekker til på skolen, engang! Hun flyttet tidlig for seg selv.

– Jeg må holde streng søvnhygiene. Jeg måtte flytte ut for å få det til, forteller «Ida». Hun kvikner til på kveldstid. Nå arbeider hun på et kundesenter. Hun hviler ofte, sover ti–tolv timer og har ikke lenger vakter over seks timer. Jobben må hun prioritere. Dessverre, sier hun selv.

Tviler selv

Parallelt med kampen for et godt liv har «Ida» kjempet for å få behandlet saken sin seriøst og for å få erstatning. Det har vært tungt.

– Det har nesten vært så jeg begynte å lure på om de har rett. De fikk meg til å tvile, sier hun. «De» – da snakker hun om dem som behandler erstatningssakene i staten. Hun søkte erstatning, fikk avslag og sendte klage. Det gikk lenger og lenger tid mellom hver gang hun fikk svar. I Pasientskadenemnda tok det over fem år å behandle saken hennes.

– Jeg har inntrykk av at argumentasjonen og dokumentasjonen i Norsk pasientskadeerstatning var uhederlig, sier moren til «Ida». – De klippet ut en setning av en rapport som jeg ikke hadde tilgang til, fordi «Ida» var over 16 år, der det sto at det så ut til at hun var trøtt før vaksinetidspunktet, sier hun. Moren karakteriserer det som en spekulativ uttalelse fra en lærer som ikke kjente henne spesielt godt.

– Det virket ikke som de hadde noen intensjon om å komme til bunns i hva som hadde skjedd, og de var ikke interessert i sykdomshistorikken min, sier «Ida» selv.

Les videre om rettsaken til «Ida» nedenfor eller trykk på linken HER.

(Publisert 24/06/22 Utg. 1 2020 https://online.flippingbook.com/view/483289/14/)