28. mai 2024

IH og Pandemrix får en runde til i retten

Også de som fikk idiopatisk hypersomni etter Pandemrix-vaksinen, har krav på erstatning. Så lenge retten mener det er en praktisk mulighet for at det er en sammenheng mellom Pandemrix-vaksinen og idiopatisk hypersomni så er det statens ansvar, ifølge en dom fra Oslo tingrett. Men staten har valgt å anke.

Tekst og foto: Georg Mathisen

Bilde fra inngangen til Rettssal 353 hvor det står at et rettsmøte pågår og at det er en lukket rett.
Tingretten fastslår at det ikke er pasienten som må bevise at hun har fått idiopatisk hypersomni som følge av Pandemrix-vaksinen
– det er staten som må bevise at andre grunner er mer sannsynlig.

Idiopatisk hypersomni kan være en del av samme sykdomsgruppe rundt narkolepsi. Det kan ikke føres fullgodt vitenskapelig bevis for det, men så lenge retten mener at det er en praktisk mulighet for at det er en sammenheng mellom Pandemrix-vaksinen og idiopatisk hypersomni, er det statens ansvar.

Det konstaterer Oslo tingrett i dommen der «Ida» (24) får medhold i at hun har rett til erstatning for pasientskade. Staten må bevise at det er andre, mer sannsynlige årsaker til at hun har utviklet idiopatisk hypersomni, fastslår retten.

I tillegg til å gi henne medhold i at staten er ansvarlig for sykdom og økonomisk tap, er Pasientskadenemnda dømt til å betale nærmere 350 000 kroner i saksomkostninger.

Kritiserer sakkyndige

Advokat Therese Lohne Boehlke, som representerte «Ida» i rettssaken, er kritisk til de sakkyndige som Norsk pasientskadeerstatning bruker.

– Det gjelder både i denne saken og mange andre. Man har lite kompetanse på søvnsykdommer generelt i norsk helsevesen. NPE må bruke sakkyndige som kan noe om søvnsykdommer, sier hun og mener at det ikke gjøres i dag. Hun hadde håpet at dommen ikke skulle bli anket – tingrettens dom ser hun på som godt skrevet og godt vurdert. Nå blir det ny behandling i lagmannsretten og enda lenger å vente.

– Så er det spørsmålet om dette kan få betydning for andre saker. I anken er det lagt opp til en generell sak om idiopatisk hypersomni kan være en følge av vaksinen, og da kan man håpe at det får betydning for andre saker, sier Boehlke.

– Skyldes ikke vaksinen

Avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning, er ikke enig i at NPE bruker sakkyndige som ikke har nok kunnskap om søvnsykdommer.

– Vi har brukt en barnelege som sakkyndig, fordi vi ville vite om hun hadde narkolepsi eller ikke. Dette er innenfor fagområdet som en barnelege kan uttale seg om, sier hun.

Gulaker forteller at uttalelsene som «Ida»s mor kritiserer for å være spekulative, ikke har vært avgjørende for avslaget. Når hun ikke har fått erstatning, er det fordi NPE mener at hypersomni ikke har sammenheng med vaksinen. Hun avviser også kritikken for lang saksbehandlingstid:

Søknaden kom i november 2011, den første medisinske uttalelsen fra en sakkyndig sa at «Ida» ikke oppfyller kravene for narkolepsidiagnose, og så ble saken satt på vent. Avslaget ble gitt i april 2013, klagen til Pasientskadenemnda gikk i juni 2013, og vedtaket i nemnda kom i desember 2018.

– Ikke sammenheng

Den saksbehandlingstiden er det nemnda som må svare på, ifølge Gulaker. Men nemnda er sparsom med kommentarene: Pasientskadenemndas advokat Tor Andreas Folke Bergencreutz Teige har ikke lov til å kommentere saken, men henviser til Helseklage. I en epost gjennom kommunikasjonsavdelingen sin sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i rettssaksavdelingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten følgende:

– Staten ved Pasientskadenemnda er uenig med retten i at det er en årsakssammenheng mellom Pandemrix-vaksinen og idiopatisk hypersomni.

Les videre om historien til «Ida» nedenfor eller trykk på linken HER.

(Publisert 24/06/22 Utg. 1 2020 https://online.flippingbook.com/view/483289/16/)