28. mai 2024

Staten – og vaksineansvaret

Pasienter med bivirkninger etter svineinfluensavaksinen har en svak stilling med tanke på muligheten for å få erstatning etter Pasientskadeloven. En bred gjennomgang kan gi helsemyndighetene mye nyttig læring for å unngå svikt i oppfølging ved nye pandemier.

Tekst: Pål Stensaas, styreleder i Søvnforeningen (Kronikk i Dagens Medisin)

Svineinfluensa-vaksinen

Pandemrix ble godkjent i 2009 og myndighetene oppfordret befolkningen til å vaksinere seg. Etter en stund kom de svært sjeldne bivirkningene for en mindre gruppe mennesker som et fullstendig livsendrende sjokk. De ble syke med narkolepsi, idiopatisk hypersomni, og Kleine Levine syndrom. Noen hadde hypersomnier fra før og ble betydelig dårligere. Resultatet ble det samme. Livet ble snudd opp ned. Det ble ikke skole, utdanning, jobb, familieliv og fremtid – slik de hadde håpet.

Myndighetene forsto alvoret og staten erkjente ansvar for vaksineskaden, og la opp til en ambisiøs oppfølging av denne pasientgruppen. Stortinget bevilget penger og Staten overførte ansvaret for oppfølging til Helse Sør-Øst. Men hva hjelper det når systemsvikten ble åpenbar på flere områder?

Systemsvikt

Søvnforeningen mener systemsvikten er tydelig på tre områder:

1. Kartlegging og registrering av de skadelidte:

Når meldingene om narkolepsi og andre hypersomnisykdommer etter Pandemrix begynte å komme inn, burde et medisinsk kvalitetsregister umiddelbart ha vært opprettet. Tilfellene med hypersomni, og forverring av hypersomni, dukket opp utover i 2010 og helt frem til i dag. Konsesjon for å opprette et medisinsk kvalitetsregister, ble gitt i 2014. Det er fremdeles ikke registrert hos Medisinske kvalitetsregistre.

2. Ansvar for oppfølging av de rammede:

Svikten på dette området er etter vår oppfatning systematisk. Pasientene har hatt en vanskelig vei inn i helsevesenet. Hypersomnier er sjeldne diagnoser, derfor har det for mange tatt lang tid å få riktig diagnose og finne lege/nevrolog med kompetanse. Særlig alvorlig synes det å være at det ikke er en systematisk etterlevelse av regelverket med hensyn til krav om kontaktlege og koordinator – med hjemmel i Lov om pasient og brukerrettigheter §§ 2-5 og 2-5 a.

I 2012 bevilget Stortinget over statsbudsjettet tre millioner kroner til forskning og kunnskapsutvikling om barn og unge som har utviklet narkolepsi som en mulig følge av Pandemrix-vaksinen. Stortinget understreket at det er viktig at disse barna sikres god oppfølging og prioriteres. Dette er en årlig øremerket bevilgning. Så sent som i fjor står det i Stortingets budsjettvedtak: «3,7 millioner kroner til oppfølging av barn og unge med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix». Staten har påanket saker der saksøker har fått medhold i tingretten. Dette er uttrykk for at staten fraskriver seg ansvar ved at en altfor streng rettsnorm legges til grunn Helse Sør-Øst, ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom), har ansvar for å bruke midlene.

I dag står over syv millioner kroner av Stortingets årlige bevilgninger ubrukt – i tillegg til de 3,7 nye millionene. Dette er midler som i tett samarbeid med brukerorganisasjonen burde ha vært benyttet til å gjøre livssituasjonen lettere for barn og unge som er sosialt isolerte, som sliter med skolegangen og har få muligheter til et vellykket yrkesliv, men også for de voksne som ble rammet. I Sverige mottar narkolepsiforeningen millionbeløp for å bistå alle som fikk sin diagnose etter Pandemrixvaksinen. Søvnforeningen må se at det står ubrukte millioner på konto, uten at noen som helst kontrollmyndighet slår alarm.

3. Erstatning for vaksineskaden:

Erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) var en av mulighetene pasientene hadde for å bøte på tapet av fremtid. Ved vaksineskader er det Staten som har bevisbyrden for å motbevise at vaksinen er årsaken til sykdommen. Pasientskadeloven § 2, første ledd sier: «For vaksinering med anbefalt vaksine etter smittevernloven, som influensavaksinen Pandemrix, gjelder en særlig regel om omvendt bevisbyrde til gunst for den skadelidte i henhold til pasientskadeloven § 3 annet ledd. Etter denne bestemmelsen må den ansvarlige etter loven, det vil si staten, sannsynliggjøre en annen årsak enn vaksinen for å bli ansvarsfri».

Krevende prosess

Pasientene har en svak stilling med tanke på muligheten for å få erstatning etter Pasientskadeloven. Det vi ser, er at praktisk talt alle får avslag i første runde. Saksbehandlingstiden i NPE er svært lang, men klagefristen for pasienten er tre uker. Hvis man orker å anke, går saken til Pasientklagenemnden med Helseklage som sekretariat. Der er saksbehandlingstiden flere år. Pasienten får som oftest avslag i annen runde. Sjansen for å nå frem, er forsvinnende liten. Pasientene forteller selv at de verken har krefter eller overskudd til å anke. NPEs avslag er basert på vurdering er av eksperter som i mange tilfeller ikke har den nødven dige ekspertise på disse sjeld ne diagnosene. Siste utvei er sivilt søksmål mot NPE – i virkeligheten et søksmål mot staten.

Fraskriving av ansvar

Det ligger saker til ankebe handling i rettssystemet. Staten har påanket saker der saksøker har fått medhold i tingretten. Dette er uttrykk for at staten fraskriver seg ansvar ved at de legger en altfor streng rettsnorm til grunn. Søvnforeningen opplever nes ten daglig, gjennom vårt like person-nettverk, pårørende og pasienter som er helt utslitt og deprimert etter å ha kjem pet for sine rettigheter. Mange har rett og slett resignert.

Bred gjennomgang!

Vi har nå henvendt oss til Statens undersøkelseskommi sjon for helse- og omsorgstje nesten og anbefalt en bred gjennomgang av den alvorli ge systemsvikten vi ser.Vi mener at staten/helsemyndig hetene kan finne mye nyttig læring, slik at samme svikt i oppfølging ikke skjer igjen ved nye pandemier. Helt til slutt: Søvnforeningen er ikke vaksinemotstander.

Les tilsvaret til denne artikkelen «Tilsvar: Staten og oppfølging»: HER

(Publisert 16/06/22 Utg. 1 2021 https://online.flippingbook.com/view/446143762/22/)