13. desember 2024

Vanlige legejournaler mangler informasjon om søvn

Se i en vanlig legejournal hva som finnes av basisinformasjon om pasienten: Vannlating/avføring, røyking og kanskje alkohol, men ikke ett ord om søvn. Hvis søvn ble inkludert i standard legejournal, ville det gjøre det lettere for alle som skal følge opp pasienten.

Gabrielsen og Fredheim som smiler.
Overleger fra Vestfold sykehus i Tønsberg: Anne Marie Gabrielsen som snakket om hvor man finner søvnapnépasienten og Jan Magnus Fredheim som snakket om samarbeidet mellom private klinikker og offentlige sykehus.

Tekst og foto: Marit Aschehoug

Det sa overlege Anne Marie Gabrielsen, ved medisinsk klinikk, Sykehuset Vestfold på ResMeds årlige fagseminar om søvnapné og respirasjonsproblemer. Tittelen på hennes foredrag var Viktigheten av å finne søvnapnépasienten og gi dem riktig behandling.

Hun fortalte fra sin hverdag på sykehuset om hvordan en enkel søvnregistrering kunne hente opp søvnapnépasienter tidligere og å igangsette behandling fortere.

Pasienthistorien til «Sigrid» var symptomatisk for hvor det finnes søvnapnépasienter som ekstradiagnose. «Sigrid, 53 år, med diagnosen utmattelsessyndrom, brukte astmamedisin innimellom, røkte og hadde litt røkhoste og BMI på 28. Mistanken var vakt.

Kunne det finnes flere diagnoser – overlap syndrom – som kunne forklare de andre tilstandene?

En søvnregistrering avslørte 28 pustestopp i timen og blodgassmålingen gjorde også utslag. Hun hadde søvnapné, da kunne CPAP-behandling trolig hjelpe på noe av utmattelsen også.

Pasienter med søvnapné søker sjelden behandling for den. De kommer ofte til legen for helt andre lidelser. Hvis de kommer til legen med mistanke om søvnapné, så er det fordi ektefelle/partner har dratt dem med seg.

Helt tilfeldig

– De som bor sammen med noen er heldige, sa Gabrielsen. – Mange går ubehandlet i årevis. Noen blir fanget opp av helsepersonell som tar opp temaet, men det er helt tilfeldig, sa hun.

– Hvis spørsmål om søvn var et standard spørsmål ved legebesøk og ble journalført på lik linje med vannlating, røyking og alkoholforbruk, så ville det være lettere å fange opp symptomene.

– Får man inn pasienter med metabolsk syndrom (fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, med utspring i økt livvidde og arvelige egenskaper), så bør man henvise til søvnregistrering. Det er mye å hente i denne pasientgruppen, det er store mørketall. Får man pasienter med lungeemboli, gjelder det samme. Gabrielsen understreket at pasienten sjelden kommer med søvnapné, men med en annen sykdom. – Også pasienter med kols og astma bør sjekkes for søvnapné, sa hun.

– Tenk bare hvor viktig det er å vite om pasienten har søvnapné ved narkose? For ikke å snakke om alle sjåførene som er i risikogruppen. Det er påfallende mange søvnapnépasienter i «rullende» yrker, sa Gabrielsen. Overlap syndrome ble beskrevet i 1985.

Toppen av isfjellet

– Pasienten har dårligere prognose ved to diagnoser hvorav den ene er søvnapné. Får de behandling med CPAP eller BIPAP, får de bedre prognose totalt sett. Gabrielsen fortalte at det finnes få randomiserte studier på om CPAP eller BIPAP er best for kolspasienter. Det finnes studier for den ene eller andre behandlingsmetoden.

– Lungebetennelser, respirasjonssvikt, overvekt og diabetes er også varselsignaler om søvnapné. Dagens diagnostisering av søvnapné avslører trolig bare toppen av et isfjell. Gabrielsen oppfordret sykepleiere som har god kontakt med pasienter med disse faresignalene om å stille spørsmål om søvn og søvnsymptomer.

– Vi bør søvnregistrere lungepasienter og kolspasienter. Da får vi som regel en tilleggsindikasjon for å behandle dem med CPAP eller BIPAP.

Også hjertepasienter bør søvnregistreres

Hjertespesialistene har mange svin på skogen, sa Gabrielsen. – Noen er flinke til å henvise til søvnutredning når pasienten har hjerteflimmer fordi de vet at disse pasientene ofte har søvnapné. Gabrielsen oppfordret alle fagfolkene i salen om å ta med budskapet hjem: Be om søvnutredning, det gjelder fastleger og hjerteleger og sykepleiere og andre. Vi vil så gjerne sjekke dem, sa Gabrielsen.

– Det er ille å si det sånn, men jeg blir glad når vi får inn en slik pasient med AHI på 90 og kan sette i gang behandling med en gang. Og husk at når pasienten skal på sykehus må CPAP’en være med – ledningen også! –Pasientene får et bedre liv hvis søvnapneen blir oppdaget og behandlet!

(Publisert 16/08/22 Utg. 3 2016 https://online.flippingbook.com/view/517638675/16/)