8. oktober 2024

Skjærer du tenner om natta? Ikke sov på ryggen

Når de ikke snorker, skjærer de tenner. Da hjelper det å snu seg og ikke sove på ryggen. Mange av dem som lider av søvnapné, har også bruksisme. Det vil si at de skjærer tenner, gnisser eller biter sammen tennene. Vanligvis ubevisst, mens de sover.

Tekst: Georg Mathisen

Lavigne som smiler.
Dødeligheten er 3,4 ganger høyere blant apnépasientene som ikke behandles, mens CPAP og skinne gir samme effekt, forteller Gilles Lavigne. Professoren ved universitetet i Montréal har besøkt Bergen. (Foto: Georg Mathisen)

På ryggen

– De fleste som har søvnapné, sover på ryggen. De fleste som skjærer tenner, gjør det også mens de sover på ryggen, forklarer Gilles Lavigne. Den kanadiske professoren og forskningssjefen har besøkt Bergen. På Sovno på Haukeland fikk leger, forskere og studenter høre siste nytt om forskning på forholdet mellom blant annet søvnbruksisme og søvnapné. For pasienter med søvnapné er posisjonsterapi – rett og slett det å sørge for at pasienten snur seg og ikke sover på ryggen – nyttig tilleggshjelp.

– For søvnbruksisme bruker vi aldri den metoden. Men egentlig er det den vi bør prøve aller først, ifølge Lavigne.

Sirkelpust

Han forteller om en rekke «mirakelmetoder» som nordamerikanske søvnsyke tilbys. Noen er seriøse, andre er det ikke – de fleste er dyre.

– Det finnes en rekke øvelser. Vi vet ikke hvilke som er bra og hvilke som ikke er det. Du kan gjerne gå til en guru i California og betale 20 000 kroner for et helgekurs, men den eneste kjente øvelsen er å spille didgeridoo, sier Gilles Lavigne. Han snakker om det australske instrumentet av en uthulet trestamme. Den som spiller, må bruke sirkelpust – altså puste inn om nesen og blåse ut med munnen samtidig.

Illustrasjonsbilde av en mann som spiller Didgeridoo.
Didgeridoo-spilling med sirkelpust – den eneste øvelsen som forskerne vet at hjelper mot unormale munn- og tungebevegelser.
(Illustrasjonsfoto: Graham Crumb)

CPAP er gullstandarden

Lavigne har bakgrunnen sin fra tannhelse. Dermed havner han midt oppi profesjonsstriden rundt søvnsykdommer: Hva er det tannlegen skal gjøre og hva er det som hører til hos legen?

– Det er alltid legen som skal stille en søvnapné-diagnose. Men skinner og andre hjelpemidler i munnen skal tilpasses av en kvalifisert tannlege med opplæring og erfaring i søvnmedisin, sier han. Selv om han gjerne tar jobben med å tilpasse skinner, så mener han at CPAP er gullstandarden i søvnapné-behandling. Problemet er alle som ikke klarer å tilpasse seg å sove med maske.

Livsfarlig

Det er livsfarlig. Bokstavelig talt. – Dødeligheten er 3,4 ganger høyere blant apnépasientene som ikke behandles, mens CPAP og skinne gir samme effekt, forteller Lavigne. Han viser til en undersøkelse som har sett på dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer over en periode på seks og et halvt år. Bruksisme, det er en diagnose som avtar med årene. Blant barn plages om lag en av seks. Hos tenåringer og voksne faller det til en av ti. I aldersgruppen over 50 er det mindre enn hver tjuende som skjærer tenner i søvne.

Flere med begge deler

– Det er derfor dere ser så lite sammenheng i praksisen deres, sier Gilles Lavigne til norske søvnleger.

– Søvnbruksisme avtar med årene, søvnapné øker med alderen. Men dere kommer til å flere og flere pasienter med søvnapné som er i samme alder som dere selv. Yngre enn før – og husk at det er ikke bare overvektige som har søvnapné, sier han.

(Publisert 12/08/22 Utg. 1 2017 https://online.flippingbook.com/view/12773/14/)