28. mai 2024

Ikke alle trenger 7-8 timer søvn

Også folk som sover mindre enn seks timer, har det aldeles utmerket så lenge de ikke opplever selv at de har søvnproblemer, ifølge hjerneforsker Anders Fjell.

Hjerneforskeren og legene møtte artisten og barnebokforfatteren. «Hjernen i sentrum» er en ny arrangementsserie. Nå har søvn vært tema.

Musikeren, låtskriveren og nå barnebokforfatteren Sandra Lyng var ikke-akademikeren og den søvnløse i panelet. – Jeg har alltid sovet dårlig. Ofte ligger jeg våken i flere timer. Det er så kjedelig. Det er en bortkastet tid av livet mitt; tenk så mye produktivt jeg kunne gjort, sier Lyng.

Lege og søvnforsker Harald Hrubos-Strøm kritiserer den nye folkehelsemeldingen for ikke å si noe som helst om søvnsykdommer. – Begrepet er veldig lite kjent hos leger, peker han på. Til Sandra Lyng sier han det slik: – Du har hatt en oppvekst hvor du har hatt mye søvnplager, men aldri en søvndiagnose!

Riktig for hjernen?

Anders Fjell er psykolog, hjerneforsker og professor ved Universitetet i Oslo. – Retningslinjene sier at voksne og middelaldrende skal sove i sju til ni timer. Så er spørsmålet om dette er riktig for hjernen, sier han. – De som har best helse, minst hjerte- og karsykdommer, minst dødelighet og som scorer høyest kognitivt, sover sju timer De som har den beste hjernehelsen, sover seks og en halv. Forskjellene er små, men det er ingen grunn til å si at alle må sove åtte timer. Det er store individuelle forskjeller på hvor mye folk trenger å sove og hvordan de reagerer på å sove mindre enn de pleier, sier Fjell.

Under seks timer

Ifølge ham har også de som sover mindre enn seks timer i døgnet og som ikke opplever at de har søvnproblemer, utmerket hjerne. – Bedre enn hos dem som sover like lite, men som opplever at de har søvnproblemer. For dem som frivillig føler at de klarer å sove lite, ser det ut som det går helt supert, fastslår han.

Harald Hrubos-Strøm er også forsiktig med å anbefale folk å sove altfor mye, og særlig hvis de har problemer med å sove. – Jo mer du prøver, jo mindre sannsynlig er det da at du sovner, sier han og snakker om kognitiv adferdsterapi. – Det er rett og slett å få folk ut av senga og heller prøve å gå og legge seg igjen. Så holder du i verste fall på hele natten. Med den strengeste modellen får du lov til å være totalt fem timer i senga i løpet av en natt. Det skaper et enormt søvntrykk. Plutselig får du sove fordi søvntrykket er så høyt, og da opplever du mestring. Men det er tøff behandling, sier han.

Våken hjerneutvikling

Lager du modeller og sammenligner med andre dyr, burde mennesket sove ni og en halv time. Men mennesket bruker tid til kulturell læring. Det er våkenheten sammen som har drevet utviklingen av hjernen videre. I flokker av både mennesker og dyr er det alltid noen som er våken senere enn de andre og noen som våkner tidligere enn de andre. Det er en naturlig måte å passe på hverandre på.

Anders Fjell forteller om et eksperiment der 17 unge mennesker levde i 32 døgn i et søvnlaboratorium uten noen informasjon om tidspunkt. – Når døgnrytmen tilsier at du skal være våken, presterte de med ganske lite søvn – fem og en halv time – på linje med det de vanligvis skulle gjøre. Men når døgnrytmen ikke var riktig, gikk det helt elendig, sier han.

Nattkreative

Lege og «Hjernen er stjernen»-forfatter Kaja Nordengen trekker frem kunstnere som føler seg mer kreativt når de egentlig skulle ha lagt seg. Sandra Lyng forteller at hun er blant dem. – Jeg bare kaller det at jeg er mest kreativ når jeg er overtrøtt, sier hun.

– Det kan også være at da er ikke andre våkne til å forstyrre deg, sier A-menneske Harald Hrubos-Strøm. – Det er frustrerende å være B-menneske. Du blir sett på som lat, og det går på selvfølelsen, ifølge Sandra Lyng. – Det er mye moral knyttet til å stå opp tidlig og komme seg i seng, istemmer Anders Fjell.

Tenk på morgendagen

Harald Hrubos-Strøm bruker en morsom studie for å vise hvordan det hjelper å flytte fokus og slutte å la hodet kverne rundt det som har skjedd. En gruppe fikk beskjed om å skrive på et ark hva som skjedde i dag. Den andre gruppen fikk beskjed om å skrive hva de trodde kom til å skje i morgen. De som skrev om morgendagen, sov mye bedre.

– Det er når det blir kveld og du ikke må gjøre alle andre ting, at hjernen går kjapt og du har tid til å høre på tankekjøret, sier Sandra Lyng. Kaja Nordengen konstaterer at vi må tåle at folk ikke er like. – Vi må tåle at ikke alle sover åtte timer hver natt, og at den som sover dårlig én natt, kanskje sover bedre neste natt, sier hun.

Andre møter i samme serie

Tekst og foto: Georg Mathisen

Sandra Lyng (fra venstre), Harald Hrubos-Strøm, Kaja Nordengen og Anders Fjell dypdykket i søvnens mysterier.